Blogganalyse av Tegnehanne

Hanne er en 21 år gammel jente fra Kverneland, men som bor i Oslo for tiden for å studere. Måten hun formidler hverdagen på, er via tegninger som hun tegner på tegnebrett, og tegner direkte inn i photoshop.

Bloggen til Hanne er veldig humoristisk, fordi hun bruker tegninger som er litt utenom det vanlige, med en smule overdrivelse. Hendelsene hun tegner er fra livet sitt, hvor hun nevner venner og familie med fornavn. Hun bruker den ekspressive språkfunksjonen ved at hun viser følelser i de ulike situasjonene. Det omhandler alt fra hendelserfra da hun var liten, og til dating i nåtiden. Vi kan si at hun bruker multimodalitet ved at hun bruker andre faktorer i bloggen en bare tekst.

Det er lett å vite at bloggen ikke omhandler klær, mote og skjønnhet. Hederen viser at det er en hobbyblogg hvor hun uttrykker seg med tegninger. Du forstår fort at budskapet handler om alt utenom lavkarbo-dietter og gårsdagens innkjøp. Jeg vil tro hun prøver å gjøre dagen lettere både for seg selv og for andre via tegningene.  

Bloggen blir ikke oppdatert hver dag, men ca. 1-2 ganger i måneden. Innleggene inneholder tekstkorpus som vil si at hun har flere tekster i et innlegg. Hun får ofte oppi 600 kommentarer.Selv sier hun at det er kjempe kjekt med kommentarer, og svarer gjerne på de, men ikke mail. 

Grunnen til at hun blogger, er for å uttrykke hverdagen sin på en litt annerledes måte, via tegninger som hun er kjempe flink til. Det ser vi fort, og jeg vil si at bloggen fenger de fleste. Kanskje humoren ikke er lik din egen, men du trekker fort på smilebåndet når du leser deg gjennom et innlegg og ser på bildene.

Bloggen har faste lesere, som vi kan se gjennom navnene på kommentarene. De fleste som er innom, er nok unge i 20-årene. Det er nok de som kan kjenne seg mest igjen og ser humoren i det. Kanskje flere av de som kommenterer og er innom bloggen, blogger selv. Jeg vil si det er lett å finne inspirasjon via bloggen. Du trenger ikke være glad i å tegne for å finne inspirasjon. Er du flink til å finne små ting, som stikk ord, er bloggen en kjempe god inspirasjonskilde.

 Selv syns jeg denne bloggen er litt utenom det vanlige, og syns det er kjekt å stikke innom av og til. Den er utrolig gjennomført, og da blir det med en gang kjekkere å lese.

 

(bilder hentet fra bloggen hennes)

http://tegnehanne.no/

Farvel, Facebook

Farvel, Facebook er skrevet av Mikael Rønne, og ble utgitt i Aftenposten, 9. januar 2011.

Teksten omhandler hvor besatt vi har blitt av facebook, og hvor "farlig" det er å ikke være en del av det. Rønne har opplevd å få meldinger om noe alvorlig har skjedd, siden han ikke var innlogget. Skal det være slik? Skal vi ikke få leve et normalt liv uten å være på facebook 24/7?

Han skriver at han studerte på South Dakota Stade University, og ble hær kjent med facebook. Videre forteller han at det var ganske inntresangt å se hvordan vennene hadde det via nettsamfunnet. Blandt oss unge har det blitt en selvfølge å ha facebook. Er du ikke med, får du ikke med deg innvitasjoner for eksempel, og blir utesteng fra "verden" med andre ord. For noen er facebook helt magisk. Det er her de kan leve. Er det virkelig slik? Skal vi ikke kunne fungere uten et tastatur og en innternett tilgang som gjør det mulig å være på facebook?

For meg, stopper det litt i halsen når jeg får vite at naboen nettop har dusjet, nettop gått tur med hunden eller har laget den beste middagen EVER! Jeg har alldeles ikke noe behov i det hele å vite hva menneskene rundt meg gjør til en viss tid. Det er en trend, tror jeg. Folk føler en trang til å alltid vise frem til verden hva som skjer i deres liv i håp om at noen kommenterer eller liker det. For meg er ikke dette nødvendig til alle tider.

Facebook kan også være til hjelp for noen. Du kan oppsøke gamle barndommsvenner, komme i kontakt med kolleger, og videre treffe mennesker som kan gi deg mulighet i videre jobb-sammenheng. At sjefer og styrere sjekker profilen din før et jobb intervju, har blitt mer vanlig. Jeg kan godt forstå om de vil vite hvor full du blir i helgene, om det er en vane at du forsover deg, i stedet for å spørre deg personlig. Men hvor blir den private grensen av da?

For mange, får livet kanskje litt mer mening viss du har mot nokk til å føre pilen opp i høyre hjørne å logge deg av. Ting får et annet perspektiv. Rønne har fortalt oss at han har fått opp øynene og sett hvordan ting egentli fungerer. Har hatt flere turer ute i naturen, møtt venner face to face, og fått tid til å lese bøker. Jeg innrømmer det gjerne. Facebook har blitt en stor del av hverdagen. Det er nok som de som prøver å slutte å røyke. Du har blitt for avhengig, og det er rett og slett vanskelig å la være.