Krimlitteratur omhandler ofte en fæl gjerning, som en forbrytelse eller et drap. Ofte finner vi psykologiske elementer, men også kjennetegn fra detektivfortellinger. Disser er som et godt hjelpemiddel og virkemiddel i historien, som ofte hjelper deg som leser, til å få et bedre syn og bilde på hovedpersonen. Språket i kriminalfortellinger er også et viktig element. Hadde handlingen blitt avslørt, eller fortalt i et veldig enkelt og tidlig, hadde mye av spenningen og vitsen til å lese videre vært borte. Det å holde leseren informert og motivert er kjempe viktig. Handlingen kan skje i både et kort og langt tidsrom, og flere forfattere bruker tilbakeblikk som et hjelpemiddel for å gjøre fortellingen mer spennende. Det kan for eksempel være et drap som har skjedd for flere tiår siden, som senere blir oppdaget, eller flere spor blir funnet i nåtid.
I Norge har vi hatt krim-bøker i ca. 150 år. Kriminalromanen, Mordet på Maskinbygger Rolfsen (1893), regnes som en av de første kriminalfortellingene her til lands. Romanen er skrevet av Maurits Christopher Hansen.
Krim er en av de sjangrene som det blir lest mest av i dag. Bøkene blir lest av både unge og gamle, og er en fengende sjanger som mange velger. Det er en spennende type fortelling, og kanskje ekstra morsomt for de yngste som virkelig kan sette seg inn i handlingen og være med på å lete etter skurken.
Novelleanalyse av Tatt av strømmen av Gunnar Staalesen
Novellen Tatt av strømmen, er en kriminal-novelle. Temaet i fortellingen, er drapet på Anne- Mette. I innledningen får vi en kort oppsummering på hvilke personer som er tilstede i novellen, litt om miljø og tidsrom. Denne novellen er også en typisk rammefortelling, som betyr at selve innledningen er det som ”rammer inn” fortellingen. Jeg personen bytter vinkel, og vi får lese historien fra andres perspektiv også.
Hele fortellingen blir satt i gang når vi møter hovedpersonene er samlet inne på en bar. Etter litt småprat kommer historien inn på andre baner, og selve temaet blir satt i gang. Da går også historien over i en annen tid og et annet miljø.
Det som gjør novellen spennende, er intrigene som også er en slags motor i fortellingen. Intrigene er mellom Steinar (elsker og venn), Lars og Anne-Mette(ektepar). Fortellingen gir oss inntrykk av hva som skal skje, men plutselig skjer det motsatte. Det blir en overraskende slutt, noe som er typisk for noveller.
