Krimlitteratur og novelleanlyse

Krimlitteratur omhandler ofte en fæl gjerning, som en forbrytelse eller et drap. Ofte finner vi psykologiske elementer, men også kjennetegn fra detektivfortellinger. Disser er som et godt hjelpemiddel og virkemiddel i historien, som ofte hjelper deg som leser, til å få et bedre syn og bilde på hovedpersonen. Språket i kriminalfortellinger er også et viktig element. Hadde handlingen blitt avslørt, eller fortalt i et veldig enkelt og tidlig, hadde mye av spenningen og vitsen til å lese videre vært borte. Det å holde leseren informert og motivert er kjempe viktig. Handlingen kan skje i både et kort og langt tidsrom, og flere forfattere bruker tilbakeblikk som et hjelpemiddel for å gjøre fortellingen mer spennende. Det kan for eksempel være et drap som har skjedd for flere tiår siden, som senere blir oppdaget, eller flere spor blir funnet i nåtid.

I Norge har vi hatt krim-bøker i ca. 150 år. Kriminalromanen, Mordet på Maskinbygger Rolfsen (1893), regnes som en av de første kriminalfortellingene her til lands. Romanen er skrevet av Maurits Christopher Hansen.  

Krim er en av de sjangrene som det blir lest mest av i dag. Bøkene blir lest av både unge og gamle, og er en fengende sjanger som mange velger. Det er en spennende type fortelling, og kanskje ekstra morsomt for de yngste som virkelig kan sette seg inn i handlingen og være med på å lete etter skurken.

http://www.daria.no/skole/?tekst=32

http://no.wikipedia.org/wiki/Maurits_Hansen

http://no.wikipedia.org/wiki/Kriminallitteratur

Novelleanalyse av Tatt av strømmen av Gunnar Staalesen

Novellen Tatt av strømmen, er en kriminal-novelle. Temaet i fortellingen, er drapet på Anne- Mette. I innledningen får vi en kort oppsummering på hvilke personer som er tilstede i novellen, litt om miljø og tidsrom. Denne novellen er også en typisk rammefortelling, som betyr at selve innledningen er det som ”rammer inn” fortellingen. Jeg personen bytter vinkel, og vi får lese historien fra andres perspektiv også.

Hele fortellingen blir satt i gang når vi møter hovedpersonene er samlet inne på en bar. Etter litt småprat kommer historien inn på andre baner, og selve temaet blir satt i gang. Da går også historien over i en annen tid og et annet miljø.

Det som gjør novellen spennende, er intrigene som også er en slags motor i fortellingen. Intrigene er mellom Steinar (elsker og venn), Lars og Anne-Mette(ektepar). Fortellingen gir oss inntrykk av hva som skal skje, men plutselig skjer det motsatte. Det blir en overraskende slutt, noe som er typisk for noveller.

Nasjonalsongar

I dette innlegget, har eg samanlikna den norske, svenske, danske finske og samiske nasjonalsongen. Kva har dei til felles, og kva er ulikt?

I alle songane vert naturen beskriven. Alt vert lagt fram på den fine sida, og skal visa kva som er godt og best i dette tilfelle, naturen. Stoltheit er eit anne sentralt tema. Fleire av songane trekkjar inn kampar dei har kjempa, og kor stolt du skal vera av dine forfedre som har kjempa denne kampen, slik at du får bu i eit flott land. Historie blir fortalt i dei fleste songane, og den er kronologisk lagt fram.

Ein nasjonalsong skal skapa å få fram ei nasjonalfølelse. Det syns eg kjem fram i alle songane. For å skapa stoltheit og æra, vert følelsar ofte dregne med i bilete. Alle songane er følelseslada, og inneheld patos. Dei legg vekt på det fine og fagre, og stoltheit som tidlegare nemnt. Saman med nasjonalfølelsen, visar songane til fellesskapet. Me er ein nasjon som står saman, og det er ofte vanlige folk som blir nemnt. Til døme bønder.

Åndelege dimensjoner er også noko som kjem fram i den norske og svenske songen. Det vert ikkje peika direkte på kristendommen, men Gud er nemnt.

Den samiske songen er den som skil seg mest ut i mine augo. Det er fordi den er den nyaste, og du merkar at den ikkje har heilt det same innhaldet som dei andre, som er ein god del eldre. Denne songen forklarer mykje meir om kva ein same driv med, og kva som ligg i fortida og gjer at nasjonen i dag skal vera stolt.

Krigs og kampdiktning

Til ungdommen, Nordahl Grieg:

Nordahl Grieg er kjent for sine verk med politiske budskap. Dette diktetpeker mot nazistene som han advarte sterkt mot. Under krigen skrev han flere motstandsdikt og kamplyrikk som har blitt noe av det vi forbinder Grieg med.

Som overskriften forteller oss, henvender diktet seg til ungdommen men også til landsmennene. Grieg mener vi skal kjempe med ord, men også stå opp for den du er og vise at krig bare fører til død og fordervelse.

Nordahl Grieg er kjent for sine motstandsdikt, og dette diktet handler jo om å kjempe imot, men ikke la døden seire. Budskapet viser til at krig er feil og vi skal stå for det vi har, verne om det men ikke la døden seire. Diktet er et slags opprør om samfunnet i den forstand at det er krig, og det er mennesker mot mennesker.

Vi finner en klar rytme i diktet, og lettere er det kanskje å høre det. Etter 22.juli, ble diktet brukt i form av sang. Hører du denne, forstår du hvordan rytmen henger bedre sammen. Diktet er delt opp i flere vers, hvor det er 4 strofer i hver. Også rim har blitt brukt. Særlig enderim som du finner i annnenhver strofe. Eksempel på dette er: tid-strid, åpen-våpen og bånd-ånd.

Aust – Vågøy, Inger Hagerup:

Hagerup har gitt ut flere diktsamliger. Deriblandt Videre, som diktet Aust-Vågøy var en del av. Hagerup har skrevet flere diktsamlinger. Noen om kjærlighet andre om krigen.

Den faste rytmen i diktet Aust – Vågøy, gjør at diktet blir mer konkret og direkte. Ordvalget er klart, og er gode virkemidler for å oppnå denne direktheten. Harde og sterke ord som brente, drepte og døden gir oss et perspektiv på at alt som skjedde var vondt og forferdelig. Enderim er også med, som gjør at diktet får en fast og bestemt rytme. Vi finner 4 strofer i hvert vers, som også er med på å skape en god balanse.

Dette diktet peker på ”de” og ”oss”. Krigen rammet alle, og ordet oss er et samlebegrep på alle, men også helheten. Diktet sikter klart mot fienden, nazistene.

Temaet blir lagt til hendelsen om hva som skjedde. Det handler om det tapte, både kjære og kjente, men også deres hjem. Gjentagelse av en strofe finner vi også igjen. Dette er et klart virkemiddel på å understreke grusomheten, men også få oss til å tenke over hva som faktsik skjedde.

Det er ingen hverdag mer, Gunvor Hofmo:

Etter at Hofmo mistet sin jødiske veninde under krigen, ser vi en klar sammenheng mellom det å miste noen og hva som er følgende av det. Mye av det hun har skrevet handler om angst ensomhet og tap.

Den uhyggelige stemningen i diktet syns jeg bli skapt av at forfatteren alltid forteller og de døde som er rundt dem. Et eksempel er: ” om vi i glemsel går, det er asken deres vi trår.” Alt har blitt erstattet med død og elendighet. Hverdagene er fylte at likene er rundt dem, at deres kjente er en del av overflaten, enten som hengende lik eller aske.

I denne sammenhengen føles det som at Gud er den eneste utenforstående personen som kan oppfatte hva som skjer. Diktet gir oss en liten introduksjon om at diktet blir ”fortalt” til Gud, og så blir det fortalt hva som skjer og hvordan det ser ut. På slutten leser vi det samme som i begynnelsen. Dette vil jeg si er en slags liten konklusjon på at forfatteren mener at det ikke er noe fremtid mer, uansett hva Gud hadde ment om saken.

Rytmen og klangen gir oss et klart syn på et slags klage-dikt. Enderim gjør at du husker lettere hva det handler om, og hva som skjer. Alle versene består av 2 strofer.

 

Propaganda

Ordet Propaganda er latinsk. Propaganda ble brukt i saker der mennesker skulle overbevise og spesielt i politiske saker. På 1900-tallet ble propaganda plakater godt kjent. Gjennom begge verdenskrigene ble dette brukt som et virkemiddel i krigføringen. Her var det de høye maktene som gikk inn i samfunnet og styrte atferden deres.

Plakaten jeg har valgt, er en anti-nazi propaganda plakat. Denne plakaten viser en kvinne som skal vise at kvinner også kan jobbe. Den skulle vise til at de ikke bare kunne hjelpe krigen, men også gi kvinnene bedre likestilling både på arbeidsplassen men også i fremtiden.

Bildet hentet her 

Konnotasjon: Disse fargene, og denne kvinnen gir meg assosiasjoner til en hardt-arbeidende amerikansk kvinne med mange jern i ilden. Det rød-prikkete skautet sier meg at hun er arbeidsom, men samtidig streng. Hun vet hvordan hun vil ha det. Den blå skjorta ser for meg ut som en slags arbeids uniform.

Denotasjon: Oppe i kragen på skjorta har hun et merke som viser en kvinne. Jeg vil tro dette er et slags kampanje som viser til kvinner i arbeid. Det kommer også fra en tankeboble at kvinner også kan jobbe og hjelpe til.

Jeg vil si at denne plakaten prøver å overbevise oss. Den viser bilde av en kvinne som bretter opp skjorten og viser frem armen som i et forsøk på å vise muskler. Kvinnen på bilde vil overbevise oss om at kvinner også er gode nok. For det om det ikke er brukt mye tekst, vil jeg si at den tar i bruk både den apellative og den informative språkfunksjonen. Med den ene setningen som blir brukt, vil de overbevise oss og bevisstgjøre oss på at dette er rett.

Med å bruke en vanlig kvinne, får det oss til å tro og bli overbevist om budskapet(etos og patos). Ved å ta i bruk brevitas, bruker de ikke mer ord enn nødvendig. Jeg vil si at denne plakaten kommunisere på en elegant og effektiv måte. Med disse hjelpemidlene jeg har nevnt, gjør det hele budskapet enkelt og konkret.

Kilder:
- http://www.ia-stud.hiof.no/~stigrh/%C3%A5r1/propaganda/html/txtimg.html
- http://no.wikipedia.org/wiki/Propaganda

Nyrealisme/etisk realisme

Nyrealismen eller etisk realisme var en tidsepoke på slutten av 1800-tallet.Her var spesielt forfatterne opptatt av de etiske spørsmålene. De var interessert i å etablere et nytt og meningsfylt samfunn. De var opptatt av etikk, moral, verdier og oppløsning av normer, som er en forskjell på realismens kjennetegn. Realistene var interessert i å holde på normene.

Realismen og nyrealismen, var begge realister. Sammen ville de også beskrive verden troverdig.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Realisme_(litteratur) 

http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=7800

Forfatterne Arnulf Øverland, Sigurd Hoel, Ronald Fangen, Sigrid Undset  dannet utgangspunkt for diskusjon og "åndskamp" i mellomkrigstida. Uenighetene deres dreide seg om hva de mente om religion og politikk og hva som var viktig for dem innen disse temaene. De var alle uenige på hver sin måte, og så på begge temaene ulikt.

Noe av grunnen til at det ble store forskjeller i deres meninger, var nok for at både Undset og Fangen var katolikker og at Hoel og Øverland var kommunister.

Kilder:
-http://no.wikipedia.org/wiki/Arnulf_%C3%98verland
- http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Hoel
- http://no.wikipedia.org/wiki/Ronald_Fangen
- http://no.wikipedia.org/wiki/Sigrid_Undset

 

Synspunkter fra Arnulf Øverlands 10.landeplage

Selv om Øverland vokste opp som kristen, har han et helt annet syn på den kristne tro, og på de kristne som praktiserer religionen. Han mener for eksempel at dagens kristne er en jeng raringer og at nattverd er en kanibalistisk tradisjon.

I alle disse utsagnene han har, tar han i bruk en del humor. Noe av disse synspunktene han kommer med, gjøra t du må trekke på smilebåndet. Noe er litt mer konkret og ikke fullt så morsomt, som at de som er kristne ikke er like smarte som alle andre. Med en god porsjon ethos, prøver han å virke troverdig, og sammen med den ekspresssive språkfunksjonen, får han lagt frem sine meninger og følelser om saken.

Revolusjonens røst, Internasjonalen og Fedreland

Disse tre diktene beskriver hvordan de ser på, og mener om sitt land. De har flere ting til felles, men også ulikheter. Disse skal jeg skrive om her.

Alle diktene har et nasjonalistisk preg. De var opptatt av det realistiske og det ekte. Revolusjonens røst,  legger mye vekt på spesielt det ekte. Diktet peker på de rene og de ekte som er klare til å gå til krig og ofre hva som ofres må. Internasjonalen handler også om krig og stolthet. Her blir både bønder og konger nevnt. Stoltheten skal seire, og gi samfunnet hva det fortjener med hjelp av hele folket. Fedreland, handler om stolthet og beskrivelse av vårt vakre land. Vi er et sentralt ord, og viser til at vi er sammen. Fedreland skriver ikke om krig direkte, slik som revolusjonens røst og internasjonalen.

Den største ulikheten blandt diktene, er at både internasjonalen og fedreland appelerer til et helt folk, mens revolusjonens røst, bare er ute etter et spesifikk slag. Nemlig de rene og sterke mennene.

Modernisme

Modernisme handler om å å bryte med det etablerte og det tradisjonelle. Altså å gjøre noe nyskapende. I forhold til modernismen i litteraturen og i kunsten, har jeg satt opp punkter som de passer inn under.

Modernismen i litteraturen:

Kilden fra NDLA  modernisme, sier, at modernismen i litteraturen, var en debatt også kalt en tungedebatt. I mange dikt, ble det også tatt i bruk en ny metode. Setningene ble oppstykket slik at siste del av hver setning står alene på linjen under. Også mye metaforer og bilder ble tatt i bruk.

Romanen Sult av Knut Hamsun, blir regnet som den romanen som introduserte Norge for modernismen (signatur, s.311). Da romanen ble gitt ut, ble den ikke særlig godt mottatt. Men etter 7 år, åpnet publikum opp øynene for romanen som i dag blir regnet for å være et nyskapende verk i moderne europeisk litteratur.

 Store norske leksikon forklarer at den modernisme litteraturen bestemmes sosiologisk. Tar også i brukmaterialer som gir et resultat av samfunnsendringer som en avisning av en vanskelig virkelighet. Her blir det også lagt vekt på andre sider enn virkeligheten, som også er med på å gjøre et opprør mot det gamle.

Modernismen i billedkunsten:

I billedkunsten, mente de det var kunst uten mening, og bilder uten form. Modernismen var også med på å skape en revolusjon. Alt ble forandret, alt ble nytt. Det som var viktig for kunstnerne, var å fange et øyeblikk ved å være spontane og raske. Det som var viktigst, var lyset og fargene. NDLA  modernisme

Fra kunsten, var det også lett å se at mye ble dratt bake til renessansen. Noen mente at dette var en avansert kunstretning. Vi åpnet oss også opp for mer moderne arkitektur. Store norske leksikon

Marie

Særemne - Bok blir Film -

Den siste tiden har vi jobbet med særemne i norsk. Her var det opp til den enkelte å velge en oppgave som du kunne jobbe med, og som du følte du kunne mestre. Jeg valgte bok blir film. Altså adaptasjon fra et medium til et annet. I den sammenhengen valgte jeg boken til Tatiana de Rosnay, Saras Nøkkel. Denne historien syns jeg er fantastisk, og i og med at dette er noe jeg interesserer meg for, fant jeg ut at dette er en oppgave jeg kan trives med, og like å jobbe med. Å komme frem til de viktigste faktorene i oppgaven, syns jeg har vært litt vanskelig. Det er så mye det går an å se på. Det er vel også kanskje det som er litt av poenget med oppgaven. Å velge ut det som du selv syns er viktigst, og det som publikum kommer til å huske, og sitte igjen å lære noe fra.

I hovedsak har jeg valgt å jobbe meg ut fra 2 ulike scener, som har forskjellige beskrivelser og tolkninger fra bok til film. Her har jeg valgt å se på virkemidler, historien og diskursen og hva forskjellen utgjør. Jeg har også sett på hollywood-modellen, som er en illustrasjon på spenningskurve og et hjelpemiddel for og finne ut hva som er spesielt i de ulike scenene. Den har hjulpet meg mye, og jeg har fått masse igjen, ved å studere denne, og la den inspirere meg i det arbeidet jeg har gjort. 

                        (bildet er hentet fra:       http://www.vg.no/bildespesial/spesial.php?id=8148)

Kildene jeg har brukt, er

·         http://snl.no/tematikk

·         http://www.vg.no/bildespesial/spesial.php?id=8148 

·         http://ndla.no/nb/node/18932

·         http://www.nfi.no/barnunge/skolefilmutvalget/filmanalyse.html             https://docs.google.com/View?id=dhqjd29q_854dkq5jkg8&pli=1          https://www.itslearning.com/main.aspx?CourseID=103307

·         http://jmmnewaov2.wordpress.com/2011/08/19/sarahs-key/

·         Når bok blir film, Fredrik Hestvold   biblioteksentralen 2007

Marie