Krigs og kampdiktning

Til ungdommen, Nordahl Grieg:

Nordahl Grieg er kjent for sine verk med politiske budskap. Dette diktetpeker mot nazistene som han advarte sterkt mot. Under krigen skrev han flere motstandsdikt og kamplyrikk som har blitt noe av det vi forbinder Grieg med.

Som overskriften forteller oss, henvender diktet seg til ungdommen men også til landsmennene. Grieg mener vi skal kjempe med ord, men også stå opp for den du er og vise at krig bare fører til død og fordervelse.

Nordahl Grieg er kjent for sine motstandsdikt, og dette diktet handler jo om å kjempe imot, men ikke la døden seire. Budskapet viser til at krig er feil og vi skal stå for det vi har, verne om det men ikke la døden seire. Diktet er et slags opprør om samfunnet i den forstand at det er krig, og det er mennesker mot mennesker.

Vi finner en klar rytme i diktet, og lettere er det kanskje å høre det. Etter 22.juli, ble diktet brukt i form av sang. Hører du denne, forstår du hvordan rytmen henger bedre sammen. Diktet er delt opp i flere vers, hvor det er 4 strofer i hver. Også rim har blitt brukt. Særlig enderim som du finner i annnenhver strofe. Eksempel på dette er: tid-strid, åpen-våpen og bånd-ånd.

Aust – Vågøy, Inger Hagerup:

Hagerup har gitt ut flere diktsamliger. Deriblandt Videre, som diktet Aust-Vågøy var en del av. Hagerup har skrevet flere diktsamlinger. Noen om kjærlighet andre om krigen.

Den faste rytmen i diktet Aust – Vågøy, gjør at diktet blir mer konkret og direkte. Ordvalget er klart, og er gode virkemidler for å oppnå denne direktheten. Harde og sterke ord som brente, drepte og døden gir oss et perspektiv på at alt som skjedde var vondt og forferdelig. Enderim er også med, som gjør at diktet får en fast og bestemt rytme. Vi finner 4 strofer i hvert vers, som også er med på å skape en god balanse.

Dette diktet peker på ”de” og ”oss”. Krigen rammet alle, og ordet oss er et samlebegrep på alle, men også helheten. Diktet sikter klart mot fienden, nazistene.

Temaet blir lagt til hendelsen om hva som skjedde. Det handler om det tapte, både kjære og kjente, men også deres hjem. Gjentagelse av en strofe finner vi også igjen. Dette er et klart virkemiddel på å understreke grusomheten, men også få oss til å tenke over hva som faktsik skjedde.

Det er ingen hverdag mer, Gunvor Hofmo:

Etter at Hofmo mistet sin jødiske veninde under krigen, ser vi en klar sammenheng mellom det å miste noen og hva som er følgende av det. Mye av det hun har skrevet handler om angst ensomhet og tap.

Den uhyggelige stemningen i diktet syns jeg bli skapt av at forfatteren alltid forteller og de døde som er rundt dem. Et eksempel er: ” om vi i glemsel går, det er asken deres vi trår.” Alt har blitt erstattet med død og elendighet. Hverdagene er fylte at likene er rundt dem, at deres kjente er en del av overflaten, enten som hengende lik eller aske.

I denne sammenhengen føles det som at Gud er den eneste utenforstående personen som kan oppfatte hva som skjer. Diktet gir oss en liten introduksjon om at diktet blir ”fortalt” til Gud, og så blir det fortalt hva som skjer og hvordan det ser ut. På slutten leser vi det samme som i begynnelsen. Dette vil jeg si er en slags liten konklusjon på at forfatteren mener at det ikke er noe fremtid mer, uansett hva Gud hadde ment om saken.

Rytmen og klangen gir oss et klart syn på et slags klage-dikt. Enderim gjør at du husker lettere hva det handler om, og hva som skjer. Alle versene består av 2 strofer.